|
|
Stedsbasert læring
– Institusjonalisering
Institusjonalisering handler om å integrere stedsbasert læring som en naturlig del av hele skolens virksomhet. I hovedtrekk betyr det for det første at flere fag/fagmiljøer må trekkes inn i arbeidet. For det andre må dette synliggjøres som en del av hele skolens virksomhet. Her er noen stikkord som kan være greie å ha i bakkhodet for
 |
”Krøkebærprosjektet” ved Røkland skole er et eksempel på et tverrfaglig prosjekt hvor en har integrert flere ”innefag”.
|
 |
| Snøforming i nærmiljøet er anvendt matematikk. Geometri, masse og volum er relevante tema. Elever fra Rognan ungdomsskole i aktivitet . |
pedagoger og pedagogisk ledelse.
- Forsøk å trekke inn så mange fag som mulig i stedsbasert læring. Undersøkelser viser at uteaktivitet i stor grad avgrenses til kroppsøving og natur-/miljøfag. I fag som matte, heimkunnskap, kunst- og håndverk, samfunnsfag og norsk er det et stort potensiale for mer uteaktivitet.
- Begynn i det små og ikke skrem de andre lærerne med et for ambisiøst opplegg. I typiske ”innefag” som matte og norsk kan det for eksempel være nok å bestemme seg for uteskole/stedsbasert læring 2-3 ganger i løpet av året. På ungdomskoletrinnet betyr dette ofte en dobling av omfanget!
- Integrér ”innefagene” i tverrfaglige tema/prosjekt. Dette kan både gi drahjelp fra de mer garva utelærerne samtidig som denne måten å jobbe på ofte oppfattes som mer meningsfull for elevene.
- Integrér stedsbasert læring som en naturlig del av virksomheten og ikke som noe som kommer ”i tillegg til”! Det betyr at man benytter arbeidsformen når det er relevant med hensyn til didaktiske forhold som læringsmål og læreforutsetninger.
- Få synliggjort virksomheten i skolenes planer/budsjetter. Så lenge virksomheten ikke er nevnt i skolenes virksomhetsplan eller økonomiplan, kan stedsbasert læring heller ikke sies å være noen integrert del av skolens virksomhet.
|
|
|
